Kapittel 1: Sykdommene
1.1 Introduksjon – hva er IBD?
Inflammatorisk tarmsykdom om- tales ofte som IBD. Det stammer fra engelsk og står for “Inflammatory Bowel Disease”. Inflammasjon betyr betennelse. Inflammatoriske tarm- sykdommer omfatter i hovedsak ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
Når du får stilt diagnosen inflamma- torisk tarmsykdom (IBD) er det star- ten på et langt samarbeide mellom deg, din spesialist og din avdeling for tarmsykdommer på sykehuset.
Du vil i årene fremover holde kontakt med din sykehusavdeling og komme på gjentatte besøk med henblikk på kontroll av sykdomsaktiviteten, behandling og veiledning.
De råd og den veiledning du får, og den måten du selv følger opp din behandling, vil få betydning for syk- dommens forløp og prognose (hvor godt det går). Til tross for intens vitenskapelig forskning er årsakene til inflammatorisk tarmsykdom ennå ikke oppklart, og det finnes ingen behandling som gir full helbredelse.
Likevel er det vanligvis mulig å gi en behandling som kan bringe inflam- masjonen (betennelsen) i ro og forebygge at den kommer tilbake, slik at du kan ha lange perioder uten sykdomsaktivitet. Forutsetningen for at det går bra, er at du har et tett samarbeid med spesialisten for å takle de problemene som kan oppstå.»
Inflammatorisk tarmsykdom
Inflammasjon er et medisinsk fag- uttrykk for betennelse. Inflammasjon» «er karakterisert ved hevelse, rødme og varme i organismens forskjellige vev. Årsaken til disse forandringene er at blodårene utvider seg, slik at det strømmer mer blod gjennom det vevet som er affisert, og at blodårene lekker slik at det siver væske ut i vev- ene. Utbredt tarmbetennelse fører blant annet til et stort tap av protei- ner (eggehvitestoffer) fra organismen og ut i avføringen. Dette tapet av proteiner til tarmen kan være så uttalt at proteininnholdet i blodet blir nedsatt. Følgelig kan en bestemmelse av proteininnholdet i blodet ved
en blodprøve avspeile inflammasjon- ens omfang. Når man undersøker små vevsprøver (biopsier) fra det syke vevet i et mikroskop, kan man se at det også finnes et stort antall forskjellige hvite blodlegemer i det betente vevet.
Inflammasjonen medfører forskjellige grader av vevsskade i tarmveggen.
Som følge av dette kan det dannes puss og slim. Det kan videre opp- stå blødninger og sårdannelse, og pasienten opplever smerte. Flere ulike påvirkninger av kroppens vev kan være årsak til inflammasjon. De fleste kjenner til at en infeksjon med bakterier eller virus kan gi betennelse i tarmen, f.eks. i form av akutt diaré. Andre årsaker til inflammasjon i ulike vev kan være mekanisk påvirkning (vannblemmer etter arbeide), varme (skolling), bestråling (solbrenthet) og kjemisk skade (etsning). Inflamma- sjonen i tarmen ved inflammatorisk tarmsykdom skylles ingen av de her nevnte årsakene til inflammasjon.»
«Inflammatorisk tarmsykdom omfatter i hovedsak ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Disse sykdommene kan ha varierende lokalisasjon og utbredelse i fordøyelseskanalen. Grundig under- søkelse med henblikk på å avgjøre hvilken sykdom det dreier seg om, er viktig fordi det kan ha betydning for valg av behandling. Symptomene (sykdomstegn) ved inflammatorisk tarmsykdom varierer over tid og i stor grad fra person til person. Syk- dommen kan blusse opp på tilfeldige tidspunkt og mange pasienter vil ha perioder helt uten symptomer og sykdomstegn.»
De 5 vanligste symptomene er:
- Diaré (hyppig avføring som er vanntynn eller grøtet)
- Magesmerter
- Blod i avføringen
- Puss og slim i avføringen
- Smertefull avføringstrang
Avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad kan følgende forekomme
- Vekttap
- Feber og påvirkning av allmenntilstanden
Diaré er hovedsymptomet ved in- flammasjon i tarmen, enten årsaken er inflammatorisk tarmsykdom eller akutt infeksjon med virus eller bakterier. Diaréen kan betraktes som tarmens måte å kvitte seg med et skadelig innhold, men det er viktig at tap av salter og væske blir erstattet. Ved inflammatorisk tarmsykdom er det viktig at sykdommen blir vurdert og kartlagt på en tilfredsstillende måte på en spesialavdeling slik at den rette behandlingen kan igangsettes raskt, for å unngå en eventuell forverrelse av symptomene.
Ulcerøs kolitt
(blødende betennelsestilstand i tykktarmen)
Inflammasjon med sårdannelse i tykktarmen (kolon). Sykdommen er lokalisert i tykktarmens slimhinne, men kan også påvirke den nederste delen av tynntarmen hvis hele tykk- tarmen er angrepet. Inflammasjonen starter vanligvis helt nede ved ende- tarmsåpningen (anus) og strekker seg sammenhengende kortere eller lengre oppover i tykktarmen. Hvis inflamma- sjonen kun er til stede i endetarmen kalles det en proktitt. Hvis sykdom- men strekker seg opp til venstre ribbensbue (venstre fleksur) betegnes sykdommen en venstresidig kolitt. Hvis hele tykktarmen er angrepet dvs. strekker seg helt til overgangen mellom tynn- og tykktarmen (cøkum), brukes betegnelsen pan- eller total- kolitt (se figuren neste side og figur- ene i kap. 1.2). Ved ulcerøs kolitt er betennelsesforandringene vanligvis begrenset til slimhinnen (overflaten), og omfatter ikke de dypere lag i tarm- veggen inklusive muskellagene.
Crohns sykdom
Kronisk inflammatorisk sykdom som kan angripe både tynn- og tykktarm. Hyppigst er sykdommen lokalisert i nederste del av tynntarmen (ter-minale ileum) og tilstøtende del av tykktarmen. I sjeldne tilfelle er også munnhulen, spiserøret eller mage- sekken angrepet.
Inflammasjonen har vanligvis en flekkvis utbredelse og er transmural, det vil si at den affiserer alle lagene i tarmveggen. Dette kan føre til dype utstansete sår i slimhinnen og arrvev i tarmveggen. Det kan oppstå passasjehinder i tarmen (stenose) og dannes nye ganger kalt fistler. Fistler kan gå mellom ulike tarmsegmenter, eller til naboorganer som urinblære, skjede eller ut til huden.
Mikroskopisk kolitt
Former for kolitt hvor det påvises mikroskopiske betennelsesforand-ringer i tarmslimhinnen. Forandring- ene kan altså ikke ses direkte ved en kikkertundersøkelse (endoskopi). Diagnosen stilles ved at vevsprøver (biopsier) fra tarmen undersøkes i mikroskop. Det dominerende symp-tomet er diaré. Sykdommen har som regel et kronisk forløp med tilbake-vendende perioder med symptomer og behandles vanligvis med budesonid (Cortiment, Budeno- falk, Entocort). Det er to typer av mikroskopisk kolitt: lymfocytær kolitt og kollagen kolitt. Begge tilstandene er karakterisert ved et stort antall betennelsesceller (hvite blodlegemer) i tarmslimhinnen. Ved kollagen kolitt er det i tillegg et bånd av kollagen (bindevevssubstans) i tarmveggen. Lymfocytær kolitt har tilbøyelighet til å forsvinne etter noen måneder, mens kollagen kolitt ofte krever en mer langvarig behandling.Andre årsaker til langvarig betennelse kan være:
- Iskemisk kolitt (tykktarms- betennelse pga. surstoffmangel som følge av påvirket blodgjennom- strømning i tarmveggen).
- Strålekolitt (skade på tarmen i forbindelse med strålebehandling).
- Utsjaltingskolitt (inflammasjon i tykktarmen, kan oppstå som komplikasjon til ileo- og kolostomi).
- Behçets syndrom (meget sjelden form for betennelse i tarmens blodårer).
- Visse andre sjeldne tarminfeksjoner.
Disse tilstandene regnes tradisjonelt ikke med under begrepet inflamma-torisk tarmsykdom.
Ulcerøs kolitt | Crohns sykdom | |
|---|---|---|
Sykdomsrammet tarm | Kun tykktarmen | Hvor som helst i fordøyelseskanalen, hyppigst i nederste del av tynntarmen og tilstøtende del av tykktarmen. |
Inflammasjon | I tarmveggens øverste lag (slimhinne) | Gjennom alle lag i tarmveggen |