Kapittel 1: Sykdommene
1.2 Hva er ulcerøs kolitt?
Sykdommen ulcerøs kolitt ble første gang beskrevet av to engelske leger, Wilks og Moxon i 1875. Legene skilte ulcerøs kolitt fra smittsomme diaré- sykdommer.
Ulcerøs kolitt karakteriseres av episo-der med inflammasjon i tykktarmens slimhinne. Sykdommen angriper nesten uten unntak endetarmen (rektum) og med varierende utbredelse i tykktarmen (kolon). Sykdommen presenterer seg oftest med hyppig, blodig og slimet avføring. Utbred- else av inflammasjonen har vanligvis betydning for alvorlighetsgraden. Ut fra symptomer og funn kan ulcerøs kolitt klassifiseres i fire grader av sykdomsaktivitet:
- Remisjon (uten aktivitet)
(< 3 avføringer i døgnet uten synlig blod eller puss og ingen allmennsymptomer) - Lett sykdomsaktivitet
(3-4 avføringer i døgnet som av og til er iblandet blod og/eller puss og ingen systemsymptomer som feber og vekttap). - Moderat sykdomsaktivitet
(> 4 avføringer i døgnet med synlig blod og/eller puss og lette systemsymptomer. - Alvorlig kolitt
(> 6 blodige avføringer i døgnet ledsaget av feber, rask puls og/eller lav blodprosent).
Ulcerøs kolitt er en kronisk sykdom med et livslangt og meget individuelt varierende forløp. Enkelte pasienter har over lang tid (flere år) ingen eller helt ubetydelige plager, mens hos andre er sykdommen forbundet med mye sykelighet. De fleste pasientene vil nok oppleve et forløp med veksel-vis gode og dårligere perioder.
Karakteristika ved ulcerøs kolitt
Symptomer
- Synlig blod i avføringen
- Diaré
- Smerter
- Feber
- Vekttap
- Rask puls
- Generell sykdomsfølelse
Utbredelse
- Sykdommen rammer nærmest utelukkende tykktarmen.
Endoskopi
(kikkertundersøkelse: koloskopi eller sigmoideoskopi, se kap. 1.7)
- Endetarmen er nesten alltid involvert.
- Inflammasjonen er sammenhengende i hele det angrepne området av tykktarmen.
- Tarmslimhinnen er betent med diffus rødme, ofte lettblødende og med sårdannelse i varierende grad.
Mikroskopi av vevsprøver
- Det er et økt antall betennelsesceller (ulike hvite blodlegemer) i tarmslimhinnen.
- Vanligvis er det også strukturelle forandringer i slimhinnen (endret arkitektur).
Symptomer utenfor tarmen
- Ledd: Artritt (leddbetennelse), med hovne og ømme ledd, f.eks. knær, hofter og ankler. Leddsymptomene følger vanligvis betennelsesaktiviteten i tarmen. Artralgier (leddsmerter uten hevelse) forekommer svært ofte. Som regel lokalisert i de mindre leddene, f.eks. håndledd og fingerledd, og har vanligvis ingen sammenheng med symptomene fra tarmsykdommen.
- Hud: Erythema nodosum (knuterosen, røde, ømme knuter i huden). Viser seg ved røde, ømme knuter i huden, oftest på underarmene eller på framsiden av leggen. Pyoderma gangrenosum er en langt mer uvanlig tilstand, med dype sår i huden, ofte lokalisert på bein og armer eller ved siden av en stomi- åpning. Vanligvis knyttet til aktivitet i tarmsykdommen.
- Øyne: Uveitt (regnbuehinnebetennelse) ses spesielt ved aktiv tarmsykdom. Viser seg ved røde og smertefulle øyne, spesielt ved sterkt lys.
- Lever: Hos noen få pasienter kan det oppstå en betennelsestilstand i galle-gangene som kan føre til forsnevringer og eventuelt gulsott (primær sklerose- rende kolangitt eller PSC). Denne til-standen er helt uavhengig av aktiviteten i tarmsykdommen. Medfører en økt risiko for kreft både i gallegangene og i tykktarmen og trenger derfor spesiell oppfølging.