Kapittel 1: Sykdommene
1.4 Årsak til IBD
Årsaken eller årsakene til inflamma-torisk tarmsykdom er fortsatt ikke klarlagt, men flere faktorer synes å bidra til utviklingen av sykdommen.
Arvelighet
Arvelighet en faktor av betydning for å få inflammatorisk tarmsykdom. Imidlertid er risikoen kun ubetydelig økt for at et barn får inflammatorisk tarmsykdom hvis en av foreldrene har sykdommen. Har derimot begge foreldrene inflammatorisk tarmsykdom er det en klart økt risiko. Nye under-søkelser har vist at det er flere gener (arveanlegg) på forskjellige kromo-somer som disponerer for utvikling av inflammatorisk tarmsykdom, men undersøkelse for arveanlegg har foreløpig ingen plass i vurdering av sykdomsrisikoen i klinisk praksis.
Infeksjon
Forskjellige bakterie- og virus- sykdommer har vært mistenkt for å kunne forårsake Crohns sykdom, men pr. i dag finnes det ikke holdepunkter for å hevde at årsaken til sykdommen er en infeksjon.
Røyking
Crohns sykdom forekommer hyppig- ere hos røykere enn ikke-røykere, og risikoen for operasjon og oppbluss av sykdommen er dobbelt så stor for røykere som for ikke-røykere. Det motsatte er tilfelle ved ulcerøs kolitt hvor sykdommen hyppigst ses hos ikke-røykere og ikke sjeldent debute-rer ulcerøs kolitt etter røykestopp. Røykestopp kan også medføre en forverring hos en person som har sykdommen.
Psykiske faktorer
Psykiske faktorer er ikke årsaken til inflammatorisk tarmsykdom, men psykisk stress kan påvirke sykdomsforløpet.
Immunsystem
Kroppens egne forsvarsmekanismer (immunsystem) har en sentral rolle ved inflammatorisk tarmsykdom.
I fordøyelseskanalen finnes det et stort antall naturlig forekommende bakterier og immunsystemet tolererer vanligvis disse bakteriens tilstedeværelse. Ved inflammato-risk tarmsykdom synes det å være en defekt i denne toleransen og dette kan medføre en immunrespons med inflammasjon. Den medisinske behandling tar derfor ofte sikte på å hemme eller påvirke immunsystemet i tarmen. Se kap. 2.2.
Tarmfloraen
Tarmfloraen som omtales som mikro- biota, synes å ha stor betydning for både sykdom og helse. Det er 10 ganger flere bakterier i tarmen enn det er celler i kroppen og sammen-setningen av disse bakteriene variere i stor grad fra individ til individ. Pasienter med IBD ser ut til å ha en litt uheldig sammensetning av disse naturlig forekommende bakteriene
i tillegg til et redusert mangfold av bakterier. Dette betegnes som en dysbiose og har trolig betydning for samspillet med immunsystemet i tarmen.
Kost
Melk og karbohydrater er blitt mistenkt for å kunne ha en sykdoms- fremkallende virkning. Dette er nå blitt tilbakevist ved undersøkelser. Mange med tarmsymptomer har erfaring med at bestemte ting i kosten kan gi symptomer. Det er naturlig at man unngår de matvarer som medfører at man føler seg dårligere. Generelt kan man si at det ikke er nødvendig å endre sitt kosthold
på grunn av inflammatorisk tarmsykdom.