Kapittel 2:
Behandling av sykdommene
2.5 Kost og IBD
Helt fra man ble klar over at det fantes kroniske inflammatoriske tarmsykdommer har man forsøkt å behandle sykdommene med diett, og ulike dietter er blitt brukt med vekslende hell. I en periode hadde man også tro på at ”tarmhvile” var en god behandling, dvs. at pasienten helt sluttet å spise og i stedet fikk all næring i flytende form direkte i en blodåre. Også i dag er det stor variasjon i de råd som gis om kost-hold. Mange pasienter opplever dette som forvirrende og er i tvil om hvilke råd de bør følge. Til en hvis grad er rådene avhengig av om man har ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, hvor i tarmen sykdommen er lokali-sert og om det er aktiv betennelsen eller ikke. Selv om dette fortsatt er et spennende diskusjonstema, er det bred enighet om at de fleste pasien-ter med inflammatorisk tarmsykdom bør følge vanlige retningslinjer for et sunt og variert kosthold.
Hva er et sunt og variert kosthold?
De grunnleggende prinsipper for kosthold ved inflammatorisk tarm-sykdom er de samme som for hele befolkningen. Det betyr at kosten skal være sammensatt av karbohy-dratrike produkter (poteter, pasta, ris, brød, havregryn), proteinrike produkter (kjøtt, fisk, melk, egg, ost) og mindre mengder fett, spesielt animalsk fett. Sammen med frukt, grønnsaker og væske vil et slikt kosthold tilføre kroppen den energi, de vitaminer og sporstoffer som er nødvendige for å sikre en god helse. Fordøyelsen påvirkes når man har en sykdom i mage-tarmkanalen, og hos noen pasienter kan dette få betyd-ning i forhold til kostholdet.
Helsedirektoratet har kommet med råd for ernæring som gjelder hele befolkningen: ”Anbefalinger om kost-hold, ernæring og fysisk aktivitet”
(NNR 2012). De nordiske landene har i flere tiår samarbeidet om anbefalin-ger på hvordan vi skal sette sammen kostholdet vårt. Den er verdt å lese med tanke på å ha et riktig og balan-sert kosthold som utgangspunkt. Når man allerede har en kronisk sykdom med ubehagelige symptomer som varierer over tid, kan det være aktu-elt med visse kosttilpasninger.
Mange matvarer kan forverre diaré- symptomene og luftplagene, og flere av dem er listet opp nedenfor. Men husk at dette bare er veiledende og at det er store individuelle forskjel-ler også i gode og syke perioder. Sannsynligvis tåler du mer i gode perioder.
Hva er Lav-Fodmap?
De grunnleggende prinsipper for kostholdet ved inflammatorisk tarm-sykdom er som nevnt det samme som den øvrige befolkningen. Men ca. 10 % av hele denne befolkningen kan ha plagsomt mye luft i magen. IBD-pasienter er vanligvis også vel- kjent med den problematikken selv når tarmen ikke er betent. Da kan lav-FODMAP-dietten være en god hjelp.
Det er en metode å systematisere matvarene i forhold til forskjellige typersukkerarter / karbohydrater som kan være problematiske å fordøye og derfor gi ekstra mye luftplager. Monash-universitetet i Australia
har kategorisert mange matvarer / karbohydrater i lav-FODMAP = lite luftplager og høy-FODMAP = økende luftplager. Luftplagene kan vise seg som alt fra svak rumling til hyppige diaréer, oppblåsthet og kraftige magesmerter.
FODMAP er en forkortelse:
F – fermenterbare (gjæringsvillig)
O – oligosakkarider
D – disakkarider
M – monosakkarider
A – and
P – polyoler
Disse karbohydratene er tungt for- døyelige og tas dårlig opp i tarmen. Når de kommer i kontakt med bak- teriene i tykktarmen begynner gjæringsprosessen, og det skapes tarmluft. Og har du en aktiv beten-nelse i tarmen så kan dette gjøre ek-stra vondt. Men det er ikke bevist at lav-FODMAP-dietten har innvirkning på selve betennelsen i tarmen, men det kan føles som enkelte matvarer med høy FODMAP-innhold bidrar til å holde betennelsen vedlike.
Laktose:
Laktoseintoleranse er nedsatt evne til å fordøye melkesukker. Dette kan gi diaré, magesmerter og luftplager ved inntak av melk. Evnen til å fordøye melkesukker kan variere etter sykdoms- aktiviteten. Tjue prosent (20 %) av IBD-pasientene har kronisk laktose- intoleranse og flere sliter med å tåle melk i dårlige perioder. Blir du satt på en prednisolon-/kortisonkur av legen din, er det ekstra viktig å få i seg kalsium for å unngå utvikling av beinskjørhet. Melk er en viktig kilde til kalsium, og da kan det være godt å vite at det ikke er laktose i gulosten eller andre faste hvite oster som brie og camembert. Vær forsiktig med brunost, prim, Hapå, is, lys sjokolade, søte melkeretter, søt drikkemelk, cottage cheese, rømme, crème fraiche og fløte. Laktosefrie produkter finnes i butikkhyllene. Andre kilder til kalsium er brokkoli, tørket frukt, sardiner, nøtter/mandler, grove kornprodukter og soyaprodukter.
Fruktose:
Matvarer som inneholder store mengder ren fruktose er vanskeligere for tarmen å absorbere enn matvarer som inneholder en blanding av fruk-tose og glukose (som for eksempel bringebær og blåbær). Matvarer som inneholder mye fruktose er for eksem- pel epler, pærer, kirsebær, moreller, fersken, nektariner og plommer. Mens frukt som IBD-pasienter ofte tåler bedre er ananas, kiwi, appelsin og grapefrukt da disse fruktene inne-holder lite fruktose. Juice kan ofte bli for konsentrert og tåles generelt dårligere. Å spe den ut kan være lurt.
Sukkeralkoholer/kunstige søtningstoffer:
Matvarer kan inneholde sorbitol, xylitol, maltitol, m.fl., og aspartam finnes i tyggegummi, pastiller, hoste-saft, skumgodt, lettsaft og lettbrus. Dette er matvarer som ofte tåles dårlig av IBD-pasienter på grunn av sin drivende effekt på tarmen, og de gir mye ekstra luftplager.
Fiber:
Det anbefales fiberredusert kost i dårlige sykdomsperioder. Og ved forsnevring i tarm vil visse typer fiberrik mat kunne sette seg fast og gi smerter, som for eksempel sitrus-frukter, mais, ananas og asparges. Når fiber skal brukes, velg da løselige fiber som havre, frukt, grønnsaker, mellomgrovt brød, ris, poteter og pasta (eksempel på uløselige fiber er hvete, mais, grov ris, skall, nøtter, frø, bønner og helkorn).
Probiotika:
I tarmen har vi nyttige bakterier, og ved for eksempel en antibiotikakur eller ferietur kan denne balansen for-skyves kraftig. Probiotiske produkter som yoghurt, Cultura, Biola og Idoform-kapsler er tilsatt gode bakteriestammer som skal hjelpe
til å opprettholde denne balansen. De best dokumenterte er A-, B- og LGG-bakterier. Tilførsel av probiotis-ke bakterier bidrar til å rebalansere tarmfloraen og derved motvirker både løs mage og forstoppelse. Bakteriene hjelper til å bryte ned ufordøyd mat som fiber og fremmed-stoffer. Det må tas et lite glass hver dag for å oppnå sannsynlig effekt.
Fett:
Noen kan ha nedsatt evne til å fordøye fett, spesielt de som er syke i nedre del av tynntarmen. Fettet kommer da ut med avføringen og det kalles steatoré. Hvis en reduserer fettinntaket til ca. 2 ss eller 40 g om dagen avtar steatoré. Litt fett skal man ha blant annet for å få i seg de fettløslige vitaminene, som for ek-sempel vitamin D. Ofte tåles fett fra planter og fisk bedre enn mettet fett.
Lettfordøyelig kost:
Om du er i en dårlig fase av sykdom-men kan det være bra å være litt forsiktig med enkelte matvarer eller konsistens på matvarer. Her er noen stikkord til hva en kan ha nytte av å vite noe om:
- Begrens bruken av laktoserike meieriprodukter.
- Unngå sterkt saltet kjøtt, røkt kjøtt, fete pølsevarianter, kjøttvarer med hard skorpe, mørt kjøtt.
- Unngå sterkt saltet og speket fisk.
- Havregrøt tåles godt og kan benyttes, men unngå grøt med mye fett og melk i.
- Kokte grønnsaker er mer lett- fordøyelige enn rå.
- Tørket frukt som svisker og aprikoser gir ofte mer diaré. Det samme gjør alkohol og store mengder sukker og søtsaker.
- Unngå gassdannede grønnsaker, tomat og tomatprodukter.
- Sterkt krydret mat, kaffe, te, syrlige juicer, kullsyre og kakao er matvarer som ofte tåles dårlig.
- Mat som tygges godt eller er most/bearbeidet med stavmikser/spedd ut som i supper, tåles ofte mye bedre.
Gassdannede matvarer
- Hodekål, rosenkål, erter, bønner, linser, løk, reddik, rå og ”halvkokte” grønnsaker.
- Kullsyreholdig drikke som brus, farris, øl og champagne.
- Kunstig søtningsstoffer, spesielt sorbitol. Tyggegummi, pga. svelging av luft og kunstig søtstoff.
Spiser du mye melkesukker hvis du ikke tåler det så godt, merker du det tydelig på gassproduksjon i tarmen. Det samme skjer hvis du plutselig bestemmer deg for å ha et mye høyere inntak av fiber.
Å sitte ned og spise langsomt, ha rolige måltider og tygge maten godt med lukket munn kan hjelpe, og kan-skje te av fennikel, karve og anis. Når luftplagene er en realitet kan det hjelpe å bevege seg, gå rolig og å massere magen ved å stryke mot venstre.
Gode kostråd:
- Spis variert og bruk mat fra alle matvaregruppene.
- Spis ofte, lite og regelmessig, ca. hver tredje time.
- Ta det med ro under måltidet og tygg maten godt.
- Drikk rikelig.
- Unngå unødige kostrestriksjoner. Tilpass kosten i dårlige perioder etter hva du erfarer at fungerer for deg og følg med på vekten.
Mange av disse kostrådene er hentet fra samtaler med IBD-pasienter, helsedirektoratet.no og klinisk ernæ-ringsfysiologene Anne Høidalen, OUS og Tine Holler, OUS.
Betennelse og kost
Når det er aktiv betennelse i tarmen kan det oppstå smerter, ubehag og kvalme. Dette kan påvirke appetitten og eventuelt medføre vekttap. Samtidig kan en betent tarm gi diaré som følge av nedsatt opptak av vann og salt. På grunn av sårdannelse i slimhinnen kan kroppen miste blod, proteiner og væske, og det kan oppstå blodmangel. Hvis appetitten er dårlig anbefales ofte hyppige og mindre måltider. Tilskudd av ulike energirike næringsdrikker kan også forsøkes.
